Norsk

Vi er laget av kjøtt, men vi må leve som om vi var av jern

January 20, 2017

 

Jeg har i de siste dager latt meg inspirere av en facebook kommentar som min søster Thais Couto publiserte på sin facebook profil for et par dager tilbake. Dette er en kommentar som fikk meg til å tenke over det samfunnet vi lever i og hverdags kynismen vi opplever som deltagere i dette samfunnet. Vi er alle laget av kjøtt – flesh and bone som amerikanerne sier – men samfunnet gjør oss til å tro at vi må være harde som jern når vi er laget av kjøtt og vi får ikke lov til å spesialisere oss siden det ser ut som at vi må være gode på alt. Vi sier at det er menneskelig å feile men det er ikke mye som minner om denne menneskeligheten i dagens samfunn.

Jeg fikk et tøft møte med det norske samfunnet da jeg først kom til landet for over 10 år siden. Jeg kom til verdens rikeste land som de lokale så stolt sier og for meg så virket landet nesten perfekt. Det var det de lokale ville ha meg til å tro, et land der alt var perfekt og alle var perfekte. Jeg fant fort ut at dette bare var nonsens og at denne oppfatningen kom av at ingen ville vise sin svakhet. Det norske samfunnet gav ikke mennesker anledningen til å vise at de var laget av kjøtt i frykt for å ende opp som en taper i det. Fake it till you make it har aldri følt så virkelig som da jeg kom til Norge.

Jeg lærte meg kjapt at det var bare å ta på seg poker ansiktet og late som om alt var perfekt. Min fasinasjon over all rikdommen blant nordmenn forsvant raskt da jeg gjennomskuet at det meste av det de eier er bankens penger. Man skulle late som om man hadde penger og hadde det godt til enhver pris virket det som. Dette konstante jaget har konsekvenser. Jeg har selv følt på depresjonen som mange andre brasilianere også har følt på i møtet med det norske samfunnet.

Hvorfor har samfunnet blitt slik?

img_4039

Jeg tror mediene har mye av skylden. Media presenterer det perfekte og det ser ut som om vi er så forbanna lykkelige til enhver tid, men sannheten er at depresjon og angst vokser som aldri før. Flere og flere mennesker ønsker å henge seg på denne lykkerusen men havner i depresjon når de feiler.

Videre har vi fått et samfunn der en 4’er ikke lenger er godt nok. Vi lever i et samfunn der man skal jage mest mulig 6’ere og så er det greit å få en 5’er på en dårlig dag. Det er et enormt skolepress noe som har ført til at 1 av 5 norske studenter lider av depresjon. Arbeidslivet er likens der det forventes i det minste en mastergrad og at du skal ha vært på utveksling, hatt verv ved siden av studiene, reist jorden rundt for å ha kulturell forståelse. Etter endt grad skal du ha gode karakterer og det kreves arbeidserfaring når du søker jobb som nyutdannet.

Hva med de som ikke fikser dette da? Jo de er taperne og de svake som ikke fikset livet.

Jeg blir trist bare av å skrive dette innlegget fordi jeg skulle så inderlig ønske at vi kunne ta tilbake menneskeligheten. La det bli akseptabelt å feile igjen. Vi er et mangfoldig samfunn med mange forskjellige kvaliteter og da er det så inderlig trist at det er bare noen kvaliteter som blir fremhevet. Jeg vet at jeg som blogger har et enormt ansvar hver gang jeg publiserer et innlegg siden det er nettopp vår bransje som forsterker oppfatningen av at alt skal være så fukkings perfect. På den andre siden så er det også nettopp oss som kan bidra til å endre dette dersom vi setter fokus på det.

Jeg håper at mange med meg vil være enige og fokusere på dette. La oss ta tilbake samfunnet og gjøre det menneskelig å feile igjen.

Follow me on  Facebook and Instagram

You Might Also Like

No Comments

Leave a Reply

%d bloggers like this: