Uncategorized

Skjebne

October 26, 2017

Det har vært mange opp- og nedturer siden jeg flyttet til Trondheim by. Jeg må også innrømme at Trondheim er den best byen jeg har bodd i. Jeg bare elsker folks måte å være på her, de er seg selv og er lette å komme i kontakt med. Kanskje er det fordi Trondheim er den nest største student byen i Norge, der blanding av kulturer gir folk et åpnere sinn, vil jeg tro.

I februar utfordret Johan meg til å søke en konsulent jobb, noe jeg ikke hadde så mye tro på at jeg kunne klare. Jeg var usikker på om jeg var en selger, men Johan mente jeg var det. Han mente jeg vær den fødte selger hahaha. Salg er en tøff bransje, men virkelig gøy dersom man klarer å lykkes. Jeg tok på meg utfordringen, men jeg var usikker. Jeg fant en stilling hvor jeg kunne hjelpe andre menneske å få et tryggere hjem. I februar startet min reise som konsulent og min første 3 uker var virkelig tøffe og jeg tenkte å gi opp mange ganger, men jeg valgte å fortsette og plutselig kom mitt første kalde salg. Jeg kunne ikke tro at jeg hadde klart det. Etter det fikk jeg muligheten til å hjelpe mange andre mennesker å forstå viktigheten av å beskytte hjemmet sitt.

Flere måneder gikk med mange positive og negative opplevelser. Jeg oppsøkte folk der vi gikk fra dør til dør der jeg ringte på hjemme hos folk og prøvde helt uforpliktende å vise frem hva vi hadde å tilby. Når man oppsøker folk i deres hjem er det mulighet for å møte både hyggelige og mindre hyggelige folk, men de fleste var jo hyggelige mot meg. Jeg var faktisk blant de 15 beste i hele Norge for en periode og dette gjorde meg faktisk veldig stolt av meg selv, det må jeg få lov til å si. Jeg hadde et helt fantastisk arbeidsmiljø, noe som motiverte til å oppsøke folk i deres hjem, hvilket kan virke litt skummelt. Salg er noe jeg virkelig trives med i dag, og det er en bransje jeg ønsker å være i.

I august jobbet jeg som en galning for å kvalifisere meg til London tur gjennom jobben. Jeg klarte det, men det beste av alt, noe helt unikt skjedde denne måneden. Jeg vil kalle det skjebnen. Det var en helt vanlig dag der jeg skulle begynne dagen min og oppsøke folk. Det første som møtte meg var et stort murhus. Jeg tenkte med meg selv hvorvidt jeg skulle banke der, men bestemte meg til slutt for det. Jeg trodde ikke at jeg skulle få komme inn en gang. Da møtte jeg en utrolig hyggelig dame ved døren som tok meg godt imot. Jeg gikk gjennom det vanlige der jeg presenterte vårt sikkerhetssystem og hun viste mye interesse for det. I mellomtiden småpratet vi litt om andre ting der hun også fortalte meg at de skulle starte opp et avdelingskontor i Trondheim innen revisjon. Min samboers store drøm var å jobbe innen revisjon og jeg tenkte straks på han. Jeg og hun fikk veldig god tone og jeg startet å fortelle litt om samboeren min som er utdannet siviløkonom. Det viste seg at de hadde jobbet i samme firma som han var i. Møtet endte med salg og jeg var overlykkelig for det. Vi avtalte monteringstidspunkt der jeg skulle komme noen dager senere for å montere.

På monteringsdagen fikk vi muligheten til å bli enda bedre kjent og jeg fortalte at min samboer var på utkikk etter en ny jobb. Vi var egentlig på vei mot Oslo ettersom at jobbmarkedet der er bra og det faktum at min samboer har familie der. Jeg hadde mest lyst til å bli i Trondheim siden vi trives bra her og min datter bor her. Jeg var derfor også veldig interessert i å selge inn Johan til firmaet deres. Hun fortalte meg at de hadde allerede ansatt 4 nye, og de hadde egentlig ikke planer om ansette flere. Hun gav meg likevel visittkortet sitt og utfordret han til å søke stillingen. Mannen hennes kom inn helt på slutten og sa “send ham hit”. Da jeg kom hjem fortalte jeg Johan om de hyggelige menneskene jeg hadde møtt og Johan ble veldig interessert. Ikke bare var dette hyggelige folk, men det var også et revisjonsfirma som passet Johan veldig bra da han hadde veldig lyst til å jobbe innen revisjon. Han lovet meg at dersom han fikk jobb der så skulle vi bli i Trondheim. Han begynte å skrive søknad, men tenkte med seg selv at han hadde lyst til å stikke innen for en hyggelig prat for å få vite litt mer om firmaet. Han tok kontakt og det hele endte med at han fikk komme på et intervju noen dager senere. Kjemien stemte spot on og han har i senere tid fortalt at det føltes mer som en hyggelig prat enn et intervju og de var utrolig hyggelige. Han dro så på sin gamle jobb og startet arbeidsdagen sin. Han ble fortalt før han dro at de kom til å ringe i løpet av kvelden. Etter bare et par timer fikk han telefon fra dem. Han var så spent og fant det første ledige stillerommet. Han hadde ikke regnet med å få noe svar så fort og tenkte med seg selv at de hadde bare noen ekstra spørsmål knyttet til intervjuet. Han ble derfor mildt sagt utrolig overrasket og glad da mannen i andre enden, som i dag er hans sjef, at de ønsket å ansette ham. Wow!!

I ettertid, innser jeg at hadde det ikke vært for min jobb hadde vi kanskje ikke bodd i Trondheim en gang i dag. Jeg tror derfor ikke på tilfeldigheter. Alt vi foretar oss i livet skjer av en grunn. Jeg trivdes i min jobb, men den hadde noen ulemper i og med at Johan og jeg ikke så hverandre mye. Han går på jobb tidlig om morgenen, mens jeg kom hjem sent på kvelden. Dette påvirket forholdet vårt ettersom vi ikke fikk mye kvalitetstid sammen og ble nesten litt fjerne for hverandre. Jeg prøvde å få en arbeidstid som var mer tilpasset hans arbeidstid, noe som betydde mer dagtid, men bedriften mente at det ikke var behov for det. Da tok jeg en veldig tøff og overraskende beslutning der jeg sa opp stillingen min. Det kom som et sjokk på alle rundt meg. Jeg var nærmest litt sjokket over meg selv også, men jobb finnes overalt og Trondheim er en stor by. En annen stor grunn til at jeg sa opp var at jeg mislikte å montere ettersom at jeg ikke synes det er gøy å skru. Når salg resulterte i at jeg måtte montere mistet jeg også lysten til å selge. Jeg må si at jobben har utviklet meg utrolig mye som person. Den gjorde meg tøffere, i og med at den kommer med mange utfordringer som jeg måtte lære meg å takle. Jeg er per i dag på utkikk etter en fast jobb på dagtid. Jeg har en deltidsstilling på et hotell og trives der, men håper på at noe fast dukker opp etterhvert, selvfølgelig innen konsult.

På samme måte som skjebnen møtte Johan vil jeg tro at det samme vil skje meg. Jeg tror at ting skjer når de skal og at skjebnen inntreffer når vi minst venter det. I mellomtiden må jeg bare være tålmodig, hvilket er en dyd.

 

Take care ♥

 

You Might Also Like

No Comments

Leave a Reply

%d bloggers like this: