Uncategorized

Hva er godt lederskap?

November 19, 2017

Vi lever i en krevende tid hvor vi stadig må strekke oss lengre for å prestere i samfunn som er i full utvikling. Den norske befolkningen har aldri vært så høyt utdannet og det er de som mener at vi er blitt et overutdannet folk. Stillinger som kunne ha blitt besatt av personell med bachelorgrad blir i stedet besatt av personell med mastergrad. Mastergraden har blitt den nye bachelorgraden på mange måter.

Dette betyr at norske bedrifter sitter inne med mer kompetanse enn noen gang, men står også overfor et av de tøffeste markedene noen gang. Oljekrisen har gitt mange bedrifter, spesielt på Vestlandet, noen ekstra utfordringer og vi som nasjon må venne oss til å omstille oss. Vi har hatt det ekstremt godt i Norge (noe vi fremdeles har), men vi kan ikke lengre ta det for gitt å være annerledes landet.

Jeg har alltid latt meg fascinere av bedrifter og da spesielt lederskap. Bedrifter er satt sammen av mange aktører, men deles gjerne opp i aksjonærer og interessenter. Aksjonærene er viktig for å kunne sikre kapital til investeringer i prosjekter som gir ledere og ansatte jobb i fremtiden, men jeg er spesielt interessert i hvordan disse prosjektene blir oppnådd. Da snakker jeg selvsagt om personellet som jeg mener er den aller viktigste eiendelen en bedrift kan ha.

Selv er jeg ikke blant de høyt utdannede i Norge ettersom at jeg ikke har noen mastergrad. Derimot er jeg av den oppfatning at lederskap ikke nødvendigvis trenger å læres gjennom en studie, men noe som er iboende i oss som en egenskap. Det finnes ledere i dag i norske bedrifter, med flotte utdannelser, som likevel ikke når sin bedrifts mål i det tøffe markedet vi står overfor i dag.

Jeg mener dette kan ha noe med hvordan lederen når ut til sine ansatte med sitt budskap. Er han en leder eller en boss? Jeg tror det er mye lettere å nå ut til sine ansatte dersom lederen leder ved å gå foran som eksempel i stedet for å kommandere det som skal gjøres. Til tross for at jeg ikke har noen utdannelse har jeg fått muligheten til å være teamleder. Der hadde jeg ansvaret når overordnede leder ikke var tilstede, noe som var utrolig lærerikt. Jeg var veldig opptatt av at vi skulle ha det gøy på jobb og at de ansatte skulle bli sett. Gi skryt og ros var en viktig del av mitt lederskap. Dette ledet til gode resultater og jeg fikk annerkjennelse for dette av mine overordnede ledere.

Som leder, må man også ta tøffe beslutninger som ikke alltid blir like godt tatt imot blant de ansatte. Dette er den delen av jobben som leder jeg likte minst. Jeg tror derimot at jeg lyktes med dette i og med at jeg hele tiden forsøkte å være en del av de ansatte og ikke så på meg selv som overordnet mine kolleger, men heller som en del av et fellesskap. Dette gav meg tillit hos de jeg ledet og det var dermed lettere for meg å få forståelse for beslutningene.

Jeg tror en av de største grunnene til at ledere ikke lykkes i dag er at de ikke tar seg tid til de ansatte. Enkelte bruker sin posisjon til å få gjennom sine argumenter i stedet for kommunikasjon noe som ofte ender i dårlig arbeidsmiljø og frykt for sine ledere. Frykt for sine ledere gir ikke grobunn for læring og utvikling i bedrifter. I verste fall ender man opp med høy turnover blant arbeidsstokken noe som gjør det veldig vanskelig å skape en kultur i bedriten.

En bedrift med masse kapital har forutsetningene, men det er lederne som skal lede bedriften mot målet og da må de vite hvordan de får ut maksimalt av sine ansatte på veien.

You Might Also Like

No Comments

Leave a Reply

%d bloggers like this: